"Hviledag"

Etter et par timer søvn våkna jeg av støy utenfor, og jeg innså at jeg faktisk ikke visste hvor jeg var i byen når jeg titta ut vinduet. Tenkte at dette orker jeg ikke å tenke på nå, og la meg til å sove igjen. Etter et par timer til med søvn, hørte jeg noen som lo i døråpningen til hotellrommet, og i et sekund var jeg sikker på det var Fredy. Jeg sa tydelig " Ohh, you found me"! Det var jo selvsagt ikke han, hvordan kunne han vite at jeg var der? Lettere oppgitt over meg selv, var jeg helt enig med Edgar om frokost kl åtte, det hadde jo jeg sagt til han når vi sa hadet den natta. Mistenker at han spurte om dette på spansk og at jeg bare svarte "si, si" som vanlig.. Kl ble fort ni før jeg klarte å pakke sammen sakene og gå svimmel ut av hostellet. Fredy stakkar, ringte en time senere og var super bekymra. Han skulle jo hjelpe meg til hans hostell kl sju den morgenen, men jeg var ikke på hostellet lenger. Han skulle egentlig på tur kl åtte, men insisterte på å komme bort til cafeen der jeg og Edgard spiste frokost. Han slo seg ned ved bordet og fikk snakka litt med både meg og Edgard. Vi avtalte å møtes kl fem den ettermiddagen på hostellet " Casa los turisticos". Etter en digg frokost på Calefornia Cafe, tusla jeg og Edgard bortover gata i solskinnet og bare prata. Sjekka ut av hostellet og vi lette lenge etter det nye, og måtte til slutt ta en taxi. Det var et greit hostell med en ung og veslevoksen gutt som resepsjonist. Klokka gikk fort, og plutselig skulle vi spise lunsj. Det ble en sandvich på frokostcafen vår. Han reiste hjem etterhvert og jeg møtte en blid Fredy på hostellet som avtalt. Han hadde vært og isklatra.

Vi fikk henta utstyr og spiste middag før det ble senga. Møtte far og sønn fra Israel tilfeldig på Galaxy, i tillegg til Edgar, så en merker jo at det er en liten plass for å si det sånn.