På grensa til Bolivia

Puno viste seg fort å være en helt grei by, altså egentlig ganske stusselig. Vi booka kjapt en tur ut til øyene i Titicasjøen, som tross alt var eneste grunnen til at vi var der. Titicasjøen er verdens høyst liggende innsjø ( 3812 m.o.h), og har over 40 øyer. Innsjøen har også 45 kunstige sivøyer, disse ble til under inkatiden og indianerne holdt til der for å slippe unna fienden. I dag bor det stammer der som snakker quechua og aymara. Første stopp med båten vår var på disse øyene. Fargerike damer og menn tok imot oss og ønsket oss velkommen. Disse øyene er en stor turistattraksjon, noe som merkes. De hadde et innøvd program, der de fortalte om øyene, viste mat de spiste og sang noen sanger. Likevel føles det greit, da turismen faktisk gir de en inntekt. Vi følte også en ekte vennlighet da de tok oss med inn i husene sine. Det er vanskelig å tro at folk kan leve slik var nok det vi satt igjen med. Rått og aldri fast grunn under beina, kaldt om nettene og liten plass å boltre seg på. En øy var maks 5 min å gå fra den ene enden til den andre. En president på hver øy, og reglene var ganske enkle. For eksempel sagde de bare øyene i fra hverandre mm de ble uvenner med naboen. Kristian mente dette var et tegneserieland, men det enkle er jo ofte det beste?

Turen videre gikk til en nydelig "ordentlig" øy. Her fikk vi deilig fiskemiddag og coca-te. Coca-te hjelper mot høydesyke og noe vi drakk hver dag. Er ikke et rusmiddel, men gir energi og skal hindre høydesjuke. Vi velger ihvertfall å tro at det er sunt. Vi fikk med oss siste dag av en feiring som hadde pågått i to uker. Her fikk Kristin svingt seg litt med en lokal helt. Mange overnatter på denne øya, men vi dro tilbake med båten samme dag. Båtturen tok 4 timer tur-retur, så vi var ganske lei båt når vi kom i land i Puno igjen. Tok en tur på pizza restaurant, og den var overraskende veldig god! Pizza er alltid en risikosport i Sør Amerika.

Neste dag var det fly til Lima, da over halvparten av reisefølget skulle hjem til Norge. Jeg og Kristian hadde en uke sammen før han også skulle tilbake til hjemlandet.